Den nye EU-batteriforordningen vil gradvis pålegge utvidede og delvis nye krav til batteriprodusenter, importører, distributører og «tjenesteleverandører». Lovverket gjelder for alle batterier, uten unntak. Lovgivningskravene varierer avhengig av batteritype og varierer avhengig av bruksområde, for eksempel elektromobilitet eller strømlagring, mobiltelefonbatterier eller små batterisystemer.
Forskriften inkluderer utpeking av produktets karbonfotavtrykk, obligatorisk resirkulert innhold og digitale produktpass eller en utvidet omsorgsplikt for forsyningskjeden. Forskriften definerer leverandører av batteritjenester som installatører, gjenvinningsselskaper, vedlikeholds- og reparasjonsbedrifter, test- og sertifiseringstjenester og logistikk- og avfallsbedrifter.
Selv om ulike batterityper har ulike standardkrav, har alle batterier måttet oppfylle kravene i EU Conformite Europeenne (CE) siden august 2024. Produsenter, forhandlere og tjenesteleverandører har måttet bevise at produktene deres oppfyller kravene i forskriften.
CE-samsvar
Bedrifter har måttet gjøre forberedelser på forhånd, tilpasse sine produksjonsprosesser og kvalitetsstyringssystem deretter, og har fått sine produksjonsanlegg revidert eller inspisert. Det er spesielt viktig at de nødvendige samsvarsdokumentene ikke bare leveres, men også oppdateres for å unngå juridiske risikoer som en del av CE-vurderingen. Resultatene av produksjonsinspeksjoner og revisjoner er også tatt i betraktning. Produksjonsinspeksjoner er obligatoriske i noen tilfeller, men ikke i andre. Det sentrale er at produksjonsprosessene og kvalitetssikringstiltakene er viktige for CE-prosessen. De bidrar imidlertid ikke nødvendigvis til å oppfylle produktstandarder. Motsatt er overholdelse av alle tekniske produktstandarder ikke nødvendigvis en garanti for CE-samsvar.
Når produsenter vurderer batteriene deres for samsvar med regelverket, er det under visse omstendigheter obligatorisk å involvere et meldt organ for å kontrollere prosedyren for første gang. Behovet for involvering oppstår kun for visse typer batterier, men økte miljøkrav, som CO₂-avtrykket og andelen resirkulerte materialer, kan også føre til dette, og det samme kan nye reguleringer som det digitale produktpasset eller utvidede due diligence-forpliktelser i forsyningskjeden.
Digitalt pass
Forskriften krever at batteriets CO₂-fotavtrykk vises i et digitalt batteripass og gjøres tilgjengelig via en QR-kode på enheten. Mange selskaper er fortsatt uklare om hvilke data de trenger å oppgi og hvor de kan hente dem fra. Verdikjedene er komplekse og stadig mer globaliserte. Vurderingen av CO₂ fotavtrykk inkluderer blant annet utvinning av råvarer, alle transportveier under produksjonsprosessen og også resirkuleringsprosessen som forventes brukt med batteriet ved slutten av produktets livssyklus.
Resirkulerte materialer
Batterier vil i fremtiden måtte inneholde en minimumsandel av resirkulerte materialer. Spesifikke kvoter vil gjelde for batterier i industri- og kjøretøyapplikasjoner fra 2031: Disse batteriene må bestå av minst 16 % resirkulert kobolt og 6 % resirkulert litium og nikkel. Disse kravene vil også gradvis gjelde for solcellelager og andre stasjonære batterier, fra 2031. Det er også krav til merking, retur, og avhending av utstyr. I mange tilfeller har bedrifter ennå ikke egnede prosesser for dette.
Ansvarlige forsyningskjeder
Et annet punkt handler om å sikre ansvarlige forsyningskjeder for mineralene og sjeldne jordarter som brukes i batterier. Bedrifter bør bidra til å sikre at utvinningen deres ikke har en negativ innvirkning på menneskerettigheter, arbeidsforhold eller miljø. Å implementere og dokumentere denne åpenheten i praksis er en utfordring, spesielt for små og mellomstore solcelleselskaper.
Kvalitet og sikkerhet
I tillegg til de mange nye og fremfor alt bærekraftsrelaterte kravene, legger den nye batteriforskriften stor vekt på batteriers kvalitet, sikkerhet, ytelse og holdbarhet. Blant annet skal det etableres og demonstreres et kvalitetsstyringssystem i produksjon for elbilbatterier, el-sykkelenheter og systemer som brukes til stasjonær kraftlagring. Batterier kreves for å oppfylle tekniske standarder mer enn før.
Bedrifter som produserer, selger eller installerer batterier, for eksempel de som brukes til å lagre solenergi, må oppfylle forskjøvede krav avhengig av batteritype og bruksområde. Det er allerede behov for konkret handling. Bedrifter bør gjennomgå sine forsyningskjeder og dokumentere andelen resirkulerte materialer i batteriene sine fra 2027 og utover. De må også forberede seg på CO₂-regnskap, ettersom avsløring av produktets karbonavtrykk vil være obligatorisk fra 2026. Installatører bør sørge for at de overholder de nye merkings- og returkravene når de velger og installerer batterienergilagringssystemer.
Den nye batteriforskriften er en av de første produktrelaterte forskriftene på EU-nivå der de grunnleggende intensjonene til European Green Deal implementeres. Den europeiske grønne avtalen er et sentralt anker i europeisk klimapolitikk. Målet er å gjøre EU klimanøytralt innen 2050 og å transformere den europeiske økonomien mot bærekraft, en sirkulær økonomi, ressursbevaring og klimagassreduksjon. Ytterligere produktrelaterte reguleringer er allerede på vei.
Innleggstid: Jan-09-2025
